Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. 

Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen».

Verdien av å arbeide med praksisfortellinger, er at de er «ladet» med verdier og perspektiver på tematikk som berøres. Målet med å skrive praksisfortelling er å åpne for nye, alternative og nyanserte tolkninger av barn, ansatte eller foreldre. Desto rikere skildringer gjøres, desto mer nyansert forståelsesramme får vi å jobbe med.

I Kristiansand kommunes mal for årsplan er praksisfortellinger lagt inn som en illustrasjon av hvordan verdiene i rammeplanen (og FLiK) kommer til uttrykk i barnehagens hverdag. Historien over er et eksempel på hvordan en slik fortelling kan være.

For deg som jobber i barnehage: Her er noen tips til bearbeiding av nedskrevne fortellinger fra barnehagehverdagen: 

• Er fortellingen lang, så se om den potensielt rommer flere fortellinger. Tenk korte sekvenser. 
• Prøv å se hva det gjør for historien at personene bytter kjønn. Hvilke refleksjoner gjør vi oss hvis det handlet om en gutt? Gjør vi oss andre tanker enn hvis det handlet om ei jente? Kan det gi nye refleksjoner hvis vi endrer den voksnes rolle i historien til å handle om en barnehagelærer i stedet for en assistent? 
• Gi deltakerne i fortellingen navn, men ikke bruk deres egne. Skriv alder på de voksne i parantes, og rolle når det er voksne. Ikke bruk jeg-person i historien men skap en distanse ved å lage et fiktivt navn. 
• Ta bort generaliserte eller lukkede beskrivelser (Eks. «førte henne inn i leken igjen», «samlet barna», «fikk roet situasjonen» osv). Forsøk å åpne beskrivelsen ved å skildre ytterligere «hvordan» noe foregår og gjøres (kroppsutrykk og kroppsholdninger, direkte tale, materialbruk osv.) 
• Unngå adjektiver som beskriver eller fortolker indre følelser, intensjoner og tankeliv, samt generaliserende beskrivelser som: «han pleier jo alltid», «hun var trist», «de hadde kranglet i leken ute før på dagen» osv. 
• Prøv å lete etter kompetente barn i praksisfortellinger. Det ser ut som at det er lett å finne historier om kompetente voksne med en god praksis, men barnas opplevelser og mestring er jo målet med vår praksis.

#FLiK verdiene #livsmestring og helse #bærekraftig utvikling #barn og barndom

For deg som jobber i barnehage kan du jobbe mer med dette ved å lete etter mulig praksisfortellinger i det du opplever i barnehagen hver dag. Finn en god situasjon du har sett og bruk punktene over. 

• Lag en praksisfortelling fra inneleken i barnehagen
• Lag en praksisfortelling fra uteleken i barnehagen.
• Del praksisfortellingen med kollegaer og sjekk ut hvordan innholdet i fortellingene samsvarer med verdiene i rammeverket.